På den grønne benken hjemme sitter ei lenger to piker. Mot bussholdeplassen med vesken på slep, løper ikke lenger en somlekopp og en tøysekopp. Mellom to blokker runger ikke lenger to stemmer og tonnevis av latter. I Bergen sitter den ene, og på Sørlandet er en alene. Men ingen grunn til å bli emosjonell, for de smiler lell. Snart treffes de igjen, etterfulgt av en klem. To små piker møttes på ei huske for 13 år siden, tenk på det! Vi vil følge hverandre resten av livet, det skal fremtiden bevise.
Snart drar jeg på team teneste til Gjennestad, men først skal mine fingre virkelig få trent seg. En tekst på 2000 ord skal være klappet og klart til imorgen. Hepp, hepp og lykke til !
Klem fra IDA
we will alway return to the green bench!
SvarSlettsee you soon! <3
Fint diktet og skrevet :)
SvarSlettDu er flink! :D