Som jag hade dig förut ♥

På den grønne benken hjemme sitter ei lenger to piker. Mot bussholdeplassen med vesken på slep, løper ikke lenger en somlekopp og en tøysekopp. Mellom to blokker runger ikke lenger to stemmer og tonnevis av latter. I Bergen sitter den ene, og på Sørlandet er en alene. Men ingen grunn til å bli emosjonell, for de smiler lell. Snart treffes de igjen, etterfulgt av en klem. To små piker møttes på ei huske for 13 år siden, tenk på det! Vi vil følge hverandre resten av livet, det skal fremtiden bevise.

Snart drar jeg på team teneste til Gjennestad, men først skal mine fingre virkelig få trent seg. En tekst på 2000 ord skal være klappet og klart til imorgen. Hepp, hepp og lykke til !

Klem fra IDA

I try out a smile and I aim it at you ♥

Nå er det lenge siden fingrene mine har rørt et tastatur, så her kommer en unnskyldning i form av et selvskrevet dikt. Diktet blir skrevet i dette sekund, på biblioteket med masse folk rundt.


Grimstad er bra, jeg er glad.



Vi synger dagen lang, og ser mye framgang.



Børud er veldig gira og flink, mye bedre enn en radiolink.
Og hans musikktimer er ordentlige lysglimt !



Alle burde begynne her, husmor kan hjelpe deg å brette klær.
Vi tar også masse bilder, og liker å være forbilder.



Gud er med og passer på, en mulighet du ikke kan avslå.




Klem fra IDA